Marie Buskov
Løse kanter
August 13 – September 19, 2026

Opening reception will be held on Thursday, August 13 from 5-8pm

Rull ned for norsk tekst

Marie Buskov’s art is largely about the spaces in between. On the white paper, between walls, floors, and ceilings, and between the works themselves. A decade ago, this approach was the basis for a series of sculptural installations where the individual parts came together in spatial images. At that time, the sculptures were to some extent elements of a larger whole. The new bronze sculptures in the exhibition “Løse kanter” (Loose Edges) are certainly individual, made for the gallery’s space and proportions, with distinct character, like eccentric personalities. However, they also manifest as lines and surfaces, in relation to one another and to the space.

“In working on my new sculptures, it became clear to me that they are in motion. At different speeds, but with a clear direction. I see them as beings, both alien and familiar.”

Buskov describes her working process as feeling her way across the picture surface and in the space; pushing things around, looking for openings, loosening edges. In the gaps, sensations and ideas emerge. Moments where time becomes fluid and something condenses and takes shape, crystalizing into topographical formations or abstract signs. Intuitively, she allows the materials to interact, both in thought and execution; the amount of pigment in relation to water on the paper, the hand’s response to the friction of oil paint and canvas, and folding paper models for sculptures cast in bronze or aluminium.

“It’s a way of working that is not solely governed by thought. It feels as if the work comes from me, but also is its own entity. Like a conversation or negotiation. At best, a certain lightness arises that opens up space and preserves the energy with which the artwork was created.”

Exploring possibilities on paper or canvas, without prior sketches, provides resistance and surprises that open new paths, or take you on detours. In the work with watercolour and tempera, it’s about light. The white paper shines through thin veils of pigment or is closed off with thicker strokes. The colour becomes a portal, an opening to another sphere, an entrance to the sensorial realm. In a series of new paintings executed with oil on canvas, Buskov reverses the process. On a dark ground, light falls in, and the quest for something indescribable and elusive continues. The paintings seem to expand both within and beyond their frames.

“I paint excerpts or outlines of something I would like to see. Often, I recognize it, like impressions of memories or ideas. It’s about creating openings in my consciousness, where sensations can emerge, and where hand and head flow together with brush, pigments, and paper or canvas, giving them form.”

Marie Buskovs kunst handler mye om mellomrom. På det hvite arket, mellom vegger, gulv og tak, og mellom verkene.

For et tiår siden var denne tilnærmingen utgangspunktet for en rekke skulpturelle installasjoner hvor de enkelte delene kom sammen i romlige bilder. Da var skulpturene i viss grad elementer i en større helhet. De nye bronseskulpturene i utstillingen Løse kanter er i høyeste grad individuelle, laget til galleriets rom og proporsjoner, med distinkte karakterer som eksentriske personligheter. Men de manifesterer seg også som linjer og flater, i relasjon til hverandre og rommet.

“I arbeidet med de nye skulpturene ble det klart for meg at de er i bevegelse. I ulike tempo, men med en tydelig retning. Jeg ser dem som skapninger, både fremmede og kjente.”

Buskov beskriver sin arbeidsprosess som å føle seg frem på billedflaten og i rommet; skubbe ting rundt, se etter åpninger, løsne på kanter. I lukene kommer fornemmelser og forestillinger. Åpne øyeblikk hvor tiden blir flytende og noe fortettes og tar form, krystalliserer seg som topografiske formasjoner eller abstrakte tegn. Intuitivt lar hun materialene spille med, både i tanke og utførelse; mengde pigment i forhold til vann i møtet med papiret, håndens respons på oljemalingens og lerretets friksjon, og i brettingen av papirmodeller til støpte skulpturer i bronse eller aluminium.

“Det er en måte å jobbe på som ikke styres av tanken alene. Da er det som om verket både kommer fra meg, men også er sitt eget. Som en samtale eller forhandling. I beste fall oppstår en viss letthet som åpner rom og tar vare på energien verket er laget med.”

Utprøving direkte på akvarellpapiret eller lerretet, uten forutgående skisser, gir motstand og overraskelser som åpner nye utsyn eller tar deg på omveier. I arbeidet med akvarell og tempera handler det om lys. Det hvite papiret skinner gjennom tynne slør av pigment, eller lukkes med tykkere strøk. Fargen blir en portal, en åpning til en annen sfære, en inngang til det sanselige. I en serie nye malerier utført med olje på lerret reverserer Buskov prosessen. På mørk grunn faller lys inn og jakten på noe ubeskrivelig og ugripelig fortsetter. Bildene synes å utvide seg både innenfor og utover sine rammer.

“Jeg maler utdrag eller konturer av noe jeg gjerne vil se. Ofte kjenner jeg det igjen, som avtrykk av minner eller forestillinger. Det handler om å skape åpninger i bevisstheten, hvor fornemmelser kan tre fram, og hvor hånd og hode flyter sammen med pensel, pigmenter og papir eller lerret, og gir dem form.”