(Scroll down for English).

Vi er glade for å kunne invitere til en ny utstilling med Katrine Giæver, med vernissage torsdag 18. november mellom kl 18-20. Dette er hennes femte utstilling med Galleri Riis.

Giæver fortsetter sin mangeårige praksis med å gå utenom tradisjonelle metoder i sin produksjon av bilder. I løpet av de seneste årene har spekteret av materialer, både som bindemiddel for pigment og som bærer av bildet, spent fra industrilakk og aluminium, via akrylmasse og fasadepaneler, til grove matter av jute, voks og paneler i bjørk og poppel. Metodene for påføring av farge har vært like variert; spraying, helling, sparkling, dypping og skraping er fremtredende, og spor av hånden, som manifestert i penselstrøk, er fraværende.

I en serie bilder fra 2019-20 med tittelen LUX, introduserte Giæver bivoks som skulpturelt element på bildeflaten, på høye og smale paneler av bjørkefinér. Det lave relieffet med voks ble glattet til og innrisset med et vevet mønster som ble vasket med oljefarge i sterke rosa, gule og grønne valører. Dette løftet frem tegningen i voksen, og skapte et nesten selvlysende transparent sjikt av farge i bildeflaten.

I utstillingen “Collecting Colors – Catch and Release” spiller bivoks hovedrollen. Line Ulekleiv skriver om disse verkene:

“Hvilke muligheter som bor i et gitt materiale, enten som latent eller realisert potensial, er en rød tråd i Katrine Giævers praksis. Valget av voks er motivert i den særegne dybden og fargen om oppstår ved bruk av materialet, på terskelen til det tredimensjonale. En distinkt objektkarakter preger disse bildene, og kan tydelig sees i relieff av hennes tidligere praksis. De organiske materialene bivoks og harpiks er iblandet rene fargepigmenter. Når den varme voksblandingen kjøles ned, stivner den i løpet av få minutter, og påføringen på finérplater må være presis og poengtert – som en slags action painting i et tregt og tradisjonsbundet materiale. Voksblandingen helles på og manipuleres i ulike retninger, slik at blokkene av farger får buktende kanter, noen ganger mer rettlinjet håndtert. Handlingen nedtegner seg i den synlige formen, og gjentas i en gradvis oppbygging av billedflaten – som blir åsted for intime og lekende møter, kloss på. I denne sammenhengen ser Giæver seg som en slags mekanisk operatør, en katalysator som setter i gang og stopper prosessen. Voksen som materiale innehar både motstand og varm nerve. Den kan også ta oss langt tilbake i tid, til en opprinnelig kilde.” 1

Bivoks som bindemiddel for pigmenter, og beskyttende ferniss på bilder og skulpturer var utbredt allerede i antikken, og er fortsatt i bruk i kunstneriske teknikker og prosesser.

“Det prosessuelle ved Giævers teknikk får et naturlig vokabular i disse nye arbeidene. Her buldrer voksen ut som en egen substans, og blir ett med formen. Der hun tidligere har jobbet mye med industrielle materialer, som lakk og akrylmaling, har voksen en egenrådig natur som manipuleres til bevegelighet. Den rommer både noe hardt og mykt, noe definert og føyelig. Fargene virker sammen med materialet, som sprer seg ut på flaten – noen ganger i form av tentakler, andre ganger som vinkler og bølger.” 1

Katrine Giæver (f. 1960 i Tromsø), bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole i Oslo og Visva Bharathi University i Vest Bengal, India. Giæver har utført flere kunstneriske utsmykkinger, blant de seneste er veggmalerier for Åsane Kulturhus i Bergen, og muralmalerier i stucco lustro for Helsfyr T-banestasjon i Oslo. Hennes seneste utstilling var “LUX” i Galleri Dropsfabrikken, Trondheim, i 2020 og “Dip” i Galleri Riis, Oslo i 2017. Giæver er representert i offentlige samlinger som bla. Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og design i Oslo og Stavanger Kunstmuseum.

1Line Ulekleiv i essayet “Collecting Colors – Catch and Release” om arbeidene i utstillingen.

…

We are pleased to present an exhibition with new works by Katrine Giæver, with an opening reception Thursday 18 November between 18-20. This is her fifth exhibition with Galleri Riis.

Giæver continues her long practice of bypassing traditional approaches to making pictures. In recent years, the range of materials, both as a binder for pigment and supports for application of paints has ranged from industrial lacquers and aluminum, via acrylic fillers and facade cladding panels, to coarse mats of jute, wax and panels in birch and poplar. And the methods of applying color have been equally varied; spraying, pouring, sparkling, dipping and scraping are prominent, while traces of the hand, as manifested in brushstrokes, are mostly absent.

In a series of paintings from 2019-20 entitled Lux, Giæver introduced beeswax as a sculptural element. A shallow wax relief was engraved with woven lines and then washed with oilpaint in bright pink, yellow and green hues, making the pattern of lines pop up and creating a luminous transparent layer of color on the image surface.

In the exhibition “Collecting Colors – Catch and Release”, beeswax plays the main role. Line Ulekleiv writes about these works:

“The possibilities that reside in a given material, either as latent or realized potential, is a common thread in Katrine Giæver’s practice. The choice of wax is motivated by the distinctive depth and color that arises when using the material, on the threshold of the three-dimensional. A certain object character defines these images, and can be clearly seen in relation to her previous works.

Beeswax and organic resins are mixed with pure color pigments. When the hot wax mixture cools, it hardens in a few minutes, and the application on veneered panels must be precise and pointed – like action painting with a slow material. The wax mixture is poured and manipulated until the flow of color comes to rest with curving edges, although sometimes more straight lines appear. The action creates the form, and a gradual build-up of the image surface becomes the scene of intimate and playful encounters. In this context Giæver sees herself as an operator, a catalyst that starts and stops the process. Wax as a material possesses both resistance and a warm nerve. It can also take us far back in time, to an original source. "1

Beeswax as a binder for pigments and protective varnish on pictures and sculptures, was widespread already in antiquity and is still important in several artistic techniques and processes.

“The process of Giæver’s technique lends a conspicious vocabulary to these new works. The wax rumbles out and becomes one with the form. In contrast to industrial paints that she has previously worked with, the wax has a headstrong nature which must be carefully manupulated. It is both hard and soft, defined and pliable. The colors work with the material and spread out on the surface as tentacles, lines and waves.”1

Katrine Giæver (b. 1960 in Tromsø), lives and works in Oslo. She is a graduate of the Norwegian School of Crafts and Design in Oslo and Visva Bharathi University in West Bengal, India.

Giæver has designed several public commissions, among the most recent are murals for Åsane Kulturhus in Bergen, and murals in stuccolustro for Helsfyr Metro Station in Oslo. Her most recent exhibition was “LUX” at Galleri Dropsfabrikken, Trondheim in 2020 and “Dip” at Galleri Riis, Oslo in 2017. Giæver is represented among others, in the collections of the National Museum of Art, Architecture and Design in Oslo and Stavanger Art Museum in Stavanger.

1Line Ulekleiv in the essay “Collecting Colors – Catch and Release” about the works in this exhibition.