“I saw them lying in the shop window and thought: my God they are beautiful”

Galleri Riis åpner lørdag 5. oktober sin sjette utstilling med den islandske kunstneren Sigurdur Gudmundsson (f. 1942). Utstillingen består av skulpturer utført i bronse, granitt, stål, kinesisk lakk og veggrelieffer i porselen. Skulpturene er i mellomstort format og presenteres på en catwalk og på gallerigulvet. Tema for alle skulpturene er sjokoladekonfekt, hvis hverdagslige skulpturelle perfeksjon de senere årene har vært en stor inspirasjon for kunstneren og et perfekt “motiv” til å bære de poetiske intensjoner han tilstreber i alle sine arbeider. Veggrelieffene i porselen består for det meste av håndskrevne ord som sammen danner setninger og utsagn, og fremstår som knuter av tegn på veggen. Innholdet i disse utsagnene spenner fra artikler i den universelle erklæringen om menneskerett til vinnende tallrekker fra Lotto.

Med bakgrunn i FLUXUS-bevegelsen og konseptkunst fra sent 1960- og tidlig 1970-tall, har Gudmundsson arbeidet innen ulike medier som fotografi, skulptur, tegning, maleri, performance og poesi. Grunnleggende og store evige temaer som naturens skjønnhet, sannhet (Beauty = Truth), livet, døden og kjærligheten opptar kunstneren, og er alltid formidlet med stor poetisk innlevelse som alltid rommer både humor, melankoli og engasjement. Gudmundsson beveger seg uanstrengt mellom alle kjente medier for kunstnerisk uttrykk. Hans seneste roman “Osynilega konan” utkom i 2000.

Sigurdur Gudmundsson besitter en eksepsjonell evne til å akseptere gyldigheten og likeverdet til alle utrykk vi finner i våre omgivelser, og motsetter seg sterkt alle tendenser til rangering som gjennomsyrer den vestlige tenkemåte.

Gudmundsson bidrar med følgende forklaringer til de to titlene i utstillingen på Galleri Riis:

Art, meaning & love:

How can candies become so meaningful?

Obviously I have managed to L them

and therefore admire their beauty

which is one way of celebrating them as art works

Could it have been something else?

It can be anything

Do I love everything?

Unfortunately not. But all things can be loved

by different people at different times: enemies,

devils, gods and chocolate candies

When something is being loved- regardless of

the quality question – it becomes meaningful for those who love it …as for instance, the awful collective desire for the new, the boring nostalgia for the cultural past, flags, nations and totalitarian art movements

Nobody has a free choice when it comes to love

On pins and nails:

Maybe it is all about being regardless of what it stands for

just that someone cares – very much cares

and less a matter of understanding than believing

Some words said now and long time ago

kept alive to be discovered and remembered

they are my concern and therefore I say them again

I want to have them around me for a while

Can my concern be touched by hand or finger

This question is my question

Yes I believe in the being of being

and that I can hang it on pins and nails